Periodiserte arbeidsplaner MIK1 2012-13

Periodiserte arbeidsplaner MIK1 2012-13


Som det framgår av av årsplanen, vil du her finne periodiserte arbeidsplaner for hver av de 9 periodene + repetisjonsperioden. Merk deg at bare praktiske medieoppgaver skal levere på NUVS-media. De skritlige oppgavene ellers skal leveres på fagsida i It's learning. Det vil ikke framgå av denne sida hvordan de praktiske oppgavene blir vurdert. For å se vurderinga må du også gå fagsida i It's learning.






Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 8/ 2012-13 uke: 15 - 18

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Medium, individ og samfunn
Eleven skal kunne utforske medietilbodet i det fleirkulturelle Noreg og diskutere korleis media kan påverke identiteten til urfolk og nasjonale og etniske minoritetar
Se sammenhengen mellom medias framstilling av samfunnet og innvirkningen på identitetsoppfatninga til ulike samfunnsgrupper.
Vite hva identitet, urfolk og minoriteter er og gjengi hvordan de blir framstilt i media.
Forklare hva et flerkulturelt samfunn er, og hvordan medietilbudet innvirker på identitets-oppfatninga til ulike minoritetsgrupper.
Vurdere de flerkulturelle sidene ved medietilbudet i Norge og vurdere hvordan de kan innvirke på identitets-oppfatninga til ulike minoritetsgrupper.
Eleven skal kunne diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt
Vite hva vi bruker media til, hvilke konsekvenser denne bruken og brukernes egenutvikling av medieprodukt kan ha.
Vite hvordan ulike alders- og samfunnsgrupper bruker media og hvilke medieprodukt de lager sjøl.
Forstå hvorfor ulike alders- og samfunnsgrupper bruker media forskjellig og lager egne medieprodukt.
Drøfte hvilke følger aktiv mediebruk kan ha for ulike alders- og samfunnsgrupper og vurdere deres utvikling av medieprodukt for personlig og masse-kommunikasjon.

Eleven skal kunne vurdere bruk og misbruk av statistikk
Analysere og forstå mediestatistikk, og vurdere hvordan den kan brukes og misbrukes.
Finne fram til faktaopplysninger om media ved hjelp av statistikk.
Forklare bestemte mediefenomen ved bruk av statistikk, og forklare hvordan den kan brukes og misbrukes.
Vurdere hvordan mediestatistikk kan brukes og misbrukes.

Eleven skal kunne gjere greie for ulike påverknadsmodellar og vurdere korleis folk kan bli påverka av ulike medium
Kjenne til teoriene om medias makt, ideen om ”den fjerde statsmakt”, og vurdere hvordan framstillinga av bl.a. politikk, vold, sex og andre kulturer påvirker oss.
Vite hva vi mener med allmektige medier, avmektige medier, mektige medier og ”den fjerde statsmakt”.
Forklare teoriene om medias makt og forklare hvordan bl.a. politikk, vold, sex og andre kulturer blir framstilt i media.
Drøfte om media har reell makt eller ikke, og hvordan framstillinga av bl.a politikk, vold, sex og andre kulturer påvirker oss.

Eleven skal kunne vurdere kva som kan påverke val av medium
Vite hvilke medier ulike grupper benytter, og vurdere hva som får dem til å velge hvilke medier.
Vite hvilke medier ulike grupper benytter.
Forklare hvorfor ulike grupper velger å bruke ulike medier.
Drøfte hva det er som påvirker ulike grupper til å benytte ulike medier.

Eleven skal kunne vurdere kva rolle media spelar for læring, likestilling og identitetsdanning
Vite hva likestilling og identitetsdanning innebærer, vurdere hvordan læring kan foregå ved hjelp av ulike medier og hvilken rolle de spiller i disse prosessene.
Vite hva likestilling og identitetsdanning innebærer, og hvordan media kan brukes til læring.
Forklare hva likestilling og identitetsdanning innebærer, og hvordan media kan brukes til læring.
Vurdere hvordan media innvirker på likestilling, identitetsdanning og læring.
Uttrykksformer
Eleven skal kunne forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
Lage journalistiske medieprodukt for ulike kanaler, vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi
Lage medieprodukt for ulike målgrupper og kanaler ved hjelp av forskjellige teknologier.
Forklare bruk av kanal og teknologi i forhold til målgruppene for egne medieprodukt.
Vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi for egne medieprodukt.
Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Media og påvirkning

Skriv et fagessay om mediepåvirkning der du behandler de tre påvirkningsteoriene: de allmektige, de avmektige og de mektige mediene i sammenheng med ideen om den fjerde statsmakt.




Læreboka: Asbjørnsen m.fl: Mediemøter, s. 220 - 259

It’s learning fagside media 1 – ppt.
**https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=85730**

På NDLA media:
Om den 4. statsmakt: **http://ndla.no/nb/node/79254?fag=52222**
Medienes rolle i samfunnet **http://ndla.no/nb/node/79218?fag=52222**


Skjermvideoer på nuvs-media
**http://nuvs-media.wikispaces.com/mediep%C3%A5virkning**


Innleveringsfrist: søndag 5. mai
Medieproduksjon
Lag en video eller en photostory.

Emne: sjølvalgt eller basert på utsagnet: «To belong or not to belong, that’s the question»
Ungarngruppa skal lage video fra oppholdet
Arbeidsform: individuelt eller i sjølvalgte grupper. Dersom dere jobber i grupper, må dere sjøl registrere den på fagsida i It’s learning.

Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 7 / 2012-13 uke: 10 - 15

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Medieutvikling
Eleven skal kunne gjere greie for sentrale trekk ved mediehistoria i Norge
Vite hvordan norske medier har utvikla og endra seg fra trykte medier til det digitale mangfoldet.
Kjenne til historia til de trykte mediene, etermediene og de digitale mediene
Forklare årsakene til og forstå de historiske medieendringene i Norge
Sette de historiske medieendringene i sammenheng med samfunnsendringene
Eleven skal kunne gjere greie for hovudtrekk ved norsk mediepolitikk fram til i dag
Ha en oversikt over problemstillingene rundt mediemonopol- og mangfold og satsinga på nye medier.
Vite hva vi forstår med mediemonopol og mediemangfold
Forklare hvorfor vi har hatt delvis mediemonopol i Norge og hvilken rolle monopol og mangfold har spilt i forhold til utviklinga av nye medier
Drøfte hvordan mediemonopol eller –mangfold kan bidra til å fremme eller hemme medieutviklinga.












Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Mediehistorie etter 1940

Individuelle oppgaver:
  1. Forklar hvorfor vi har hatt delvis mediemonopol i Norge og hvilken rolle monopol og mangfold har spilt i forhold til utviklinga av nye medier
  2. Drøft hvordan mediemonopol eller –mangfold kan bidra til å fremme eller hemme medieutviklinga.
  3. Forklar medieteoriene til McLuhan, Pattison og Postman.
  4. Drøft forskjellene mellom mediedeterminisme og –positivisme. Bruk eksempler fra media i vår tid og din egen mediebruk som du synes passer/ikke passer med teoriene.




Læreboka: Asbjørnsen m.fl: Mediemøter, mediehistorie

It’s learning fagside media 1 – ppt.
**https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=85730**
Norsk mediehistorie
Medieteorier
Monpol mangfold

På NDLA media: **http://ndla.no/nb/node/52222**

**http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/796640**


Skjermvideoer på nuvs-media
**http://nuvs-media.wikispaces.com/Medieutvikling**

**http://nuvs-media.wikispaces.com/mediehistorie**

Innleveringsfrist: søndag 7. april


Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 6 / 2012-13 uke: 5 - 8

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Medieutvikling
Eleven skal kunne gjere greie for sentrale trekk ved mediehistoria i Norge
Vite hvordan norske medier har utvikla og endra seg fra trykte medier til det digitale mangfoldet.
Kjenne til historia til de trykte mediene, etermediene og de digitale mediene
Forklare årsakene til og forstå de historiske medieendringene i Norge
Sette de historiske medieendringene i sammenheng med samfunnsendringene
Eleven skal kunne gjere greie for hovudtrekk ved norsk mediepolitikk fram til i dag
Ha en oversikt over problemstillingene rundt mediemonopol- og mangfold og satsinga på nye medier.
Vite hva vi forstår med mediemonopol og mediemangfold
Forklare hvorfor vi har hatt delvis mediemonopol i Norge og hvilken rolle monopol og mangfold har spilt i forhold til utviklinga av nye medier
Drøfte hvordan mediemonopol eller –mangfold kan bidra til å fremme eller hemme medieutviklinga.
Uttrykksformer
Eleven skal kunne forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
Lage journalistiske medieprodukt for ulike kanaler, vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi
Lage medieprodukt for ulike målgrupper og kanaler ved hjelp av forskjellige teknologier.
Forklare bruk av kanal og teknologi i forhold til målgruppene for egne medieprodukt.
Vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi for egne medieprodukt.






Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Mediehistorie til 1940

1. Hva forteller mediehistoria oss om utviklinga av samfunnet? Bruk eksempel på sammenhengen mellom medieuttrykk og den tida de blei skapt i.

2. Gjør greie for de viktigste "medierevolusjonene".

3. Hva kjennetegner mediehistoria fram til den industrielle revolusjonen?

4. Hva kjennetegner mediehistoria i industrisamfunnet?

5. Arbeid i sjølvalgt gruppe:
Dere skal lage et radioprogram på 15 min. inklusive musikkinnslag om mediehistorie. Programmet skal følge en kjøreplan som dere lager på forhånd.
Anbefalt programvare: Audacity + min lydopptaker




Læreboka: Asbjørnsen m.fl: Mediemøter, mediehistorie

It’s learning fagside media 1 – ppt.
**https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=85730**
Hva er mediehistorie?
Medierevolusjonene
Norsk mediehistorie

På NDLA media: **http://ndla.no/nb/node/52222**

**http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/796640**


Skjermvideoer på nuvs-media **http://nuvs-media.wikispaces.com/Medie-+og+informasjonskunnskap+1**



Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 5 / 2012-13 uke: 51 - 4

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Uttrykks-former
Eleven skal kunne gjere greie for prosessen frå hending til nyheit i media
Vite, forklare og drøfte hvordan en hendelse blir til en begivenhet i media.
Kjenne gangen fra hendelse til nyhet.
Forklare hvorfor og hvordan ulike hendelser blir mediebegivenheter.
Problematisere medias forhold til å skape medie-begivenheter.
Eleven skal kunne forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer
Kjenne til ”Vær varsom”-plakaten, forstå ansvaret ved ytringsfrihet og drøfte hvilke følger brudd på de etiske normene kan få for individ og grupper.
Vite hva den er, og kjenne til innholdet i ”Vær varsom”-plakaten.
Forstå ansvaret ved og begrensningene for ytringsfriheta i forhold til den enkelte som samfunnets interesser.
Drøfte mulige følger av brudd på de etiske normene.

Eleven skal kunne gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer, forstå deres egenart og problematisere de ulike sjangrenes framstilling av virkeligheta.
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer.
Forstå egenarten til de ulike mediesjangrene.
Drøfte hvordan de ulike mediesjangrene framstiller virkeligheta

Eleven skal kunne forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
Lage journalistiske medieprodukt for ulike kanaler, vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi
Lage medieprodukt for ulike målgrupper og kanaler ved hjelp av forskjellige teknologier.
Forklare bruk av kanal og teknologi i forhold til målgruppene for egne medieprodukt.
Vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi for egne medieprodukt.
Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Journalistikk og personlige medieuttrykk

1. Forklar hvordan de ulike skrivemodellene i journalistikken er bygd opp og vis til konkrete eksempler.

2. I hvilke journalistiske sjangre vil du bruke de ulike modellene? Forklar hvorfor.

3. Hvilke nye muligheter for personlige medieuttrykk har vi fått med de digitale mediene?

4. Hvilke hensyn må vi ta når vi publiserer materiale digitalt?

5. Lag en avisartikkel og et blogginnlegg med illustarsjoner om ei interesse/ en hobby du har.




Læreboka: Asbjørnsen m.fl: Mediemøter s.120 - 155

It’s learning fagside media 1 – ppt.
**https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=85730**

Journalistiske skrivemodeller
Journalistiske sjangre
Journalistikk – nyhetsartikkelen
Den digitale journalistikken

Skjermvideoer på nuvs-media **http://nuvs-media.wikispaces.com/Journalistikk**

Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 4 / 2012-13 uke: 47 - 50

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Uttrykks-former
Eleven skal kunne gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer, forstå deres egenart og problematisere de ulike sjangrenes framstilling av virkeligheta.
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer.
Forstå egenarten til de ulike mediesjangrene.
Drøfte hvordan de ulike mediesjangrene framstiller virkeligheta
Eleven skal kunne forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
Lage journalistiske medieprodukt for ulike kanaler, vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi
Lage medieprodukt for ulike målgrupper og kanaler ved hjelp av forskjellige teknologier.
Forklare bruk av kanal og teknologi i forhold til målgruppene for egne medieprodukt.
Vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi for egne medieprodukt.
Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Medieuttrykk
  1. Hva mener vi med sjanger? Finnes det parallelle sjangere innafor ulike medieuttrykk? Finn eksempler.

  1. Forklar hva fiksjon er. Finnes det sjangere som blander fiksjon og fakta?

  1. Betyr realisme i et medieuttrykk at alt som blir fortalt eller vist er nøyaktig slik det er i virkeligheta?

  1. Hvordan er grunnstrukturen i ei fortelling? Forklar forskjellen på historie og plott?

  1. Forklar hva de tre enhetene er.

  1. Hva er et brudd, og hvordan kan brudd brukes i et medieuttrykk?

  1. Tegn og forklar en vanlig spenningskurve, og skriv på begrepa.

  1. Hvordan er introduksjonen oppbygd?

  1. Hvordan er komplikasjonen oppbygd?

  1. Hvordan er resolusjonen oppbygd?
Asbjørnsen m.fl: Mediemøter s.92 - 115

It’s learning fagside media 1 – ppt. Medieuttrykk og dramaturgi 1-3

Skjermvideoer medieuttrykk medietekster 1 – 3 på fagsida
**http://nuvs-media.wikispaces.com/sammensatte+tekster**

NDLA **http://ndla.No/nb/node/104029?Fag=52222&meny=1438&tema=77264** nedlasta 13.11.12 **http://****ndla.no/nb/node/103870?fag=52222&meny=1438&tema=77264** nedlasta 13.11.12

Mediana **http://****mediana.no/index.php?action=static&id=1484** nedlasta 13.11.12
Gruppearbeid:

lag en presentasjon av de bedriftene hver gruppe har fått tildelt. Presentasjonen skal ta 4 min. pr. gruppe. Formatet skal være wmv. Gruppa får felles karakter på produktet

Gruppe Øygardsgrend: Ronny Andersen/EKT Langedrag/Uvdal Resort/Tømrertrioen

Gruppe Uvdal: Uvdal vandrehjem/ Uvdal Maskinfabrikk/Uvdal regnskapsservic/Tømremester Simensen/Uvdal regnskapsservice

Gruppe Rødberg: Numedal advokatkontor/Nes Prestegjelds Sparebank/Aas Transport/Nore og Uvdal kommune

Gruppe Nore: Stoffstugu Bunadssenteret/Statkraft Energi/Nore Energi/ Nore og Uvdal Næringsselskap og Turistkontoret

Gruppe Rollag: Numedal Blomster/Kari Bjørnsrud/ Norsk landbruksrådgiving Østafjells/Viken Numedal skogeierområde

Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 3 / 2012-13 uke: 43 - 46

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Uttrykks-former
Eleven skal kunne gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer, forstå deres egenart og problematisere de ulike sjangrenes framstilling av virkeligheta.
Ha kunnskap om ulike mediesjangrer.
Forstå egenarten til de ulike mediesjangrene.
Drøfte hvordan de ulike mediesjangrene framstiller virkeligheta





Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Sammensatte tekster
  1. Forklar ved hjelp av eksempler hva vi meiner med en «sammensatt» tekst.
  2. Gjør rede for de sammensatte tekstene sin plass i mediehverdagen vår, og hvordan den teknologiske virkeligheta skaper både konvergens og divergens.
  3. Opprett en blogg eller ei heimeside. Bygg opp bloggen som en multimedietekst og bruk multimedieretorikk til å utforme den. Skriv et innlegg på bloggen din om hvordan det er å ta mediefaget nettbasert.

Legg ei lenke til bloggen din i den skriftlige besvarelsen og legg et skjermbilde av forsida med lenke på sida Elevblogger på nuvs-media
Asbjørnsen m.fl: Mediemøter s.45 – 91

It’s learning fagside media 1 – ppt. Sammensatte medietekster 1 – 3

Skjermvideoer sammensatte medietekster 1 – 3 på fagsida
**http://nuvs-media.wikispaces.com/sammensatte+tekster**

NDLA sammensatte tekster **http://ndla.no/nb/node/24477?fag=27&meny=1262**

NDLA Å lese bilder **http://ndla.no/nb/node/20484?fag=27&meny=1262**



Fag:Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 2 / 2012-13 uke: 38 - 42

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
3. Media, individ og samfunn
Eleven skal kunne gjere greie for sentrale kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodellar
Vite forskjellen på personlig kommunikasjon og masse-kommunikasjon, de ulike kommunikasjons-modellene og beherske fagspråket.
Vite hva vi mener med personlig kommunikasjon og masse-kommunikasjon og kjenne til ulike modeller og faguttrykk.
Kunne forklare forskjellen på personlig kommunikasjon og masse-kommunikasjon, de forskjellige kommunikasjons-modellene og bruke relevant fagspråk.
Kunne bruke de forskjellig kommunikasjons-formene og –modellene, og det relevante fagspråket i drøfting og analyse av kommunikasjon.
Eleven skal kunne diskutere kva som er god kommunikasjon, og vurdere kva som kan hindre slik kommunikasjon
Forstå hvordan ulike medier kommuniserer og hva som fremmer eller hindrer kommunikasjonen.
Vite hva som er god og dårlig kommunikasjon.
Forstå hvordan medier kommuniserer og hva som fremmer eller hindrer kommunikasjonen.
Drøfte hvordan ulike medier kommuniserer og hva som fremmer eller hindrer kommunikasjonen.
Fagemne:
Oppgave:
Læringsressurser
Kommunikasjon og kommunikasjonsmodeller
  1. Hva er kommunikasjon?
  2. Gjør greie for ulike former for kommunikasjon.
  3. Forklar de to kommunikasjonsmodellene, prosessmodellen og tekstmodellen, og bruk dem til å analysere to medietekster, Play av Samuel Beckett og reklamen for Tine melk (se ressurser).
Asbjørnsen m.fl: Mediemøter 1, Aschehoug, s. 12 – 35

Skjermvideoene
Kommunikasjon del 1, del 2 og del 3 på **http://nuvs-media.wikispaces.com**

Medietekster:
Beckett: Play **http://www.youtube.com/watch?v=WTFkYVR2sL8**
Tine Melk, reklame
**http://www.youtube.com/watch?v=v3iaRnVrHsA&feature=related**

Om kommunikasjon på NDLA: **http://ndla.no/nb/node/65802?fag=52222**

**http://ndla.no/nb/node/66021?fag=52222**

**http://ndla.no/nb/node/103867?fag=52222**

I Mediana:
**http://mediana.no/index.php?action=static&id=1123**







Fag: Medie- og informasjonskunnskap 1 Faglærer: Ola Grøvdal

Periode/skoleår: 1/2012-13 uke 34 - 37

Hoved-område
Kompetansemål
Konkretisering
Reprodusert kunnskap (gjengi)
Forstått kunnskap (forklare)
Anvendt kunnskap (vurdere)
Uttrykks-former

Mål 2.10
Eleven skal kunne forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
Lage journalistiske medieprodukt for ulike kanaler, vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi
Lage medieprodukt for ulike målgrupper og kanaler ved hjelp av forskjellige teknologier.
Forklare bruk av kanal og teknologi i forhold til målgruppene for egne medieprodukt.
Vurdere og begrunne valg av målgrupper, kanal og teknologi for egne medieprodukt.





Fagemne:
Oppgave:
Medie-produksjon
Arbeid i grupper på max. 4

1. Planlegg et medieprodukt (bilde og/eller lyd).. Velg tema og målgruppe.
2. Begrunn hvorfor dere har valgt dette temaet og denne målgruppa.
3. Planlegg og begrunn utforminga og virkemiddel.
4. Lag produktet
Oppgave 1-3 skal leveres som individuell besvarelse på It’s learning og gis ei indivduell vurdering. Bruk f.eks. mal for produksjonsplanlegging.

Oppgave 4 skal legges ut på nuvs-media og bedømmes felles for gruppa, og sluttkarakteren er snittet av de to besvarelsene