Media, individ & samfunn


Her vil du finne fagstoff som dekker alle kompetansemåla innafor hovemålet media, individ & samfunn. Det vil framgå av hver enkelt presentasjon om den er beregna for MIK1 eller MIK2.

Kommunikasjon

For å forstå hvordan media forholder seg til og når ut til mottakerne, er det nødvendig å ha en faglig basert innsikt i hvordan medieforskerne ser for seg forholdet mellom media og publikum. I denne sammenhengen er det det viktig at veit hva kommunikasjon er, og at dere kjenner, forstår og kan analysere medietekster ved hjelp av tre sentrale kommunikasjonsteorier.
bill_clinton_lærebok.jpg


Mediestrategier

anti røyk folkeopplysning.jpg



Vi lever i ei tid der media følger med på alt som skjer. Samtidig spiller de en viktig roller for å formidle informasjon til oss. Men informasjon er ikke en statisk størrelse. Det er noen som gjør den tilgjengleig for oss, og de bestemmer både hva vi skal få kjennskap til, hvordan det skal vinkles og hva de ønsker å oppnå. På mange måter er vi "offer" for media. Men siden det er så mange medier som representerer delvis motstridende interesser, vil vi kunne styre informasjonen sjøl viss vi lærer oss å forstå hvorfor og hvordan mediene agerer overfor oss. Emnet mediestrategier, informasjonsarbeidere og lobbyisme krever spesiell fagllig kunnskap, innsikt og forståelse.










Det digitale mediesamfunnet


De digitale mediene dominerer i stadig større grad i den medievirkeligheta vi omgir oss med. De tradisjonelle mediene er i stor endring for å tilpasse seg de nye produksjons- og distribusjonsmåtene.


Det multikulturelle samfunnet og internasjonal mediepolitikk

Kulturkollisjon.jpg

Vi lever ikke lenger avsondra for oss sjøl "her på berget". Vi må nok innse at også berget vårt er en del av den sammenhengende jordskorpa. Det innebærer nye utfordringer for oss og vår samfunnsforståelse, men ikke minst innebærer det ei omveltning for mediene som skal gjengi og formidle denne vireligheta til oss. Det multikulturelle samfunnet kan heller ikke forstås lausrevet fra de internasjonale mediene.


Monopol vs. mangfold

I takt med endringene i medieteoriene har også det politiske og ideologiske mediebildet endra seg. Mens ideen om de allmektige mediene gjorde det naturlig for mange stater å skape et mediemonopol som sikra at alle medlemmene av et samfunn fikk mulighet til å dele den samme kunnskapen, informasjonen, de samme verdiene og holdningene, førte eksplosjonen i mediekanaler, sjangre og teknologi til at det hadde liten hensikt å holde fast ved et bgrensa medietilbud som krevde styring og økonomiske subsidier. Vi lever i dag i et tid med et mediemangfold, som synes ubegrensa i sitt tilbud til alle interesser oga alle mennesker. Men ved nærmere ettersyn oppdager vi kanskje at markedstilpassinga fører til kvantitet innafor samme tilbud, og at det er majoritetens interesser som i praksis monopoliserer medietilbudet. Diskusjonen om mediemonopol vs. mediemangfold kan derfor sies å ha fått ny aktualitet i en hverdag som er gjennomsyra av individuell mediebruk.

Mediepåvirkning

Mediepåvirkning.jpg

Den evnen media har til å påvirke brukerne og mottakerne, har alltid vært svært omstridt. Noen hevder, og har forsøkt å bruke, media til indoktrinering. Disse meiner at mediene er bortimot allmektig. Andre meiner at mediene er makteslause. De ser på forsøka på å påvirke mennesker til å meine det eneste rette, bl.a. av nazistene og sovjetstyret, og kokluderer med at mennesket har kritisk sans og venen til å vurdere sjøl. Atter andre ser på problemstillinga som meir sammensatt. De vil gjerne trekke inn påvirkningsagenter, og er sterkt opptatt av den grad av etos mediene har for den enkelte bruker.

I disse to videoene om mediepåvirkning, går jeg inn på hva makt er og hvordan mediene forvalter denne makta, og hvordan vi, som brukere, forholder oss til mediene.